Som jeg nevner i "om meg" - jeg er kronisk rotete. Jeg har vært det hele livet, og er det fortsatt. I tillegg er jeg dronningen av prokrastinering, jeg utsetter ting hele tiden. Fin kombinasjon, ikke sant? I det siste har jeg begynt å lure på om det kanskje er en sammenheng mellom disse, det ville vel kanskje ikke være så merkelig....
I tillegg til å være irriterende for de menneskene jeg til enhver tid har hatt rundt meg, har dette også ført til noen flaue episoder, unødig stress og det har faktisk kostet meg en del penger også.
Som da jeg som barn delte rom med en yngre søster - hennes side av rommet var temmelig ryddig, mens det på min side fløt av klær, sko, kassetter (ja, det er så lenge siden!) ukeblad, skolesaker....på gulvet, i sengen - you name it. Eller da jeg flyttet på hybel for første gang som 16-åring - vi måtte alltid være på venninnen min sitt rom fordi jeg hadde det for rotete. Pluss at hun hadde TV, men det hadde nok mindre med saken å gjøre.
For ikke å snakke om da jeg hadde begynt å studere, og hybelvertinnen og barnebarnet hennes kom ned på hybelen for å by på nystekte hveteboller, og det så helt bomba ut....jeg glemmer ikke uttrykket i øynene deres. Eller hvor flau jeg følte meg. Og den gangen jeg skulle ha på meg bunad 17. mai men hadde rotet vekk bunadsølvet. Samboeren min fant det i siste liten, men likevel.
Eller den gangen jeg måtte ha nytt pass fordi jeg hadde rotet vekk det gamle - som selvsagt dukket opp et par dager etter at jeg hadde mottatt det nye passet. Det var noen hundrelapper rett ut av vinduet, det. Alle de gangene jeg nesten har kommet for sent til avtaler fordi jeg ikke finner tingene mine eller fordi jeg fant den kjolen jeg hadde tenkt å ha på meg i en haug på gulvet. Og alle de tusenvis av kronene jeg antakelig har betalt i purregebyr og inkassosalær opp gjennom årene fordi jeg betaler regninger for sent.
Dette er bare et lite utvalg, jeg kunne ha forsatt.....nåja, ikke i det uendelige, men du skjønner hva jeg mener. Og jeg har rett og slett ikke lyst til å ha det slik lenger, men er det mulig å gå fra å være en kronisk rotekopp til å bli ryddig og organisert?
Jeg håper det. Jeg håper på at jeg gjennom å rydde meg fra rom til rom, finne et system for å organisere hverdagen min og innarbeide meg gode rutiner, skal komme dit jeg ønsker å være.
I tillegg til å være irriterende for de menneskene jeg til enhver tid har hatt rundt meg, har dette også ført til noen flaue episoder, unødig stress og det har faktisk kostet meg en del penger også.
Som da jeg som barn delte rom med en yngre søster - hennes side av rommet var temmelig ryddig, mens det på min side fløt av klær, sko, kassetter (ja, det er så lenge siden!) ukeblad, skolesaker....på gulvet, i sengen - you name it. Eller da jeg flyttet på hybel for første gang som 16-åring - vi måtte alltid være på venninnen min sitt rom fordi jeg hadde det for rotete. Pluss at hun hadde TV, men det hadde nok mindre med saken å gjøre.
For ikke å snakke om da jeg hadde begynt å studere, og hybelvertinnen og barnebarnet hennes kom ned på hybelen for å by på nystekte hveteboller, og det så helt bomba ut....jeg glemmer ikke uttrykket i øynene deres. Eller hvor flau jeg følte meg. Og den gangen jeg skulle ha på meg bunad 17. mai men hadde rotet vekk bunadsølvet. Samboeren min fant det i siste liten, men likevel.
Eller den gangen jeg måtte ha nytt pass fordi jeg hadde rotet vekk det gamle - som selvsagt dukket opp et par dager etter at jeg hadde mottatt det nye passet. Det var noen hundrelapper rett ut av vinduet, det. Alle de gangene jeg nesten har kommet for sent til avtaler fordi jeg ikke finner tingene mine eller fordi jeg fant den kjolen jeg hadde tenkt å ha på meg i en haug på gulvet. Og alle de tusenvis av kronene jeg antakelig har betalt i purregebyr og inkassosalær opp gjennom årene fordi jeg betaler regninger for sent.
Dette er bare et lite utvalg, jeg kunne ha forsatt.....nåja, ikke i det uendelige, men du skjønner hva jeg mener. Og jeg har rett og slett ikke lyst til å ha det slik lenger, men er det mulig å gå fra å være en kronisk rotekopp til å bli ryddig og organisert?
Jeg håper det. Jeg håper på at jeg gjennom å rydde meg fra rom til rom, finne et system for å organisere hverdagen min og innarbeide meg gode rutiner, skal komme dit jeg ønsker å være.